Historikere omtaler stedet som et kulturhistorisk “kruttkammer”. Tidligere eiere la stor vekt på å restaurere hovedbygningen tilbake til det opprinnelige, samt anlegge hagen slik at bygningene fremkommer slik de fortjener.
Det å få anledning til å forvalte, utvikle og sikre en kulturhistorisk eiendom på nasjonalt nivå for fremtidige generasjoner, har vært en spennende reise, og den forsterkes ved at ærverdige Rabekk blir innlemmet i kulturarven her i Sarpsborg.
Vårt mål er at Tune Prestegård igjen skal komme allmuen til nytte. Her kan selskapeligheter som jubileum, dåp, konfirmasjon og bryllup feires i rammer uten sidestykke. Minnestunder etter begravelser kan avholdes i verdige og passende omgivelser. Kurs, konferanser og seminar kan avvikles i uforstyrret atmosfære. Foreninger og organisasjoner kan avholde sine møter på historisk grunn. På Tune prestegård kan 130 personer samles til lag.
For vel 20000 år siden dekket en enorm iskappe Skandinavia. Da denne smeltet og isen skjøv mengder av sand og grus, dannet det seg en morenerygg. Når havet sank ble noen av Norges eldste gårder etablert langs raryggen. Blant dem er Valaskjold gård, som i kristen tid ble til Tune prestegård.
Valaskjold gård ble fradelt den gamle kongsgården Alvim før vikingtiden. Gravfunn fra tiden rundt Kristi fødsel har gitt innblikk i gårdenes del av et stormaktsmiljø med nasjonal og nordisk tilknytning. Gårdsnavnet Valaskjold er særegent. Valaskjold stammer fra Valaskjalf, som betyr "rydningen som ligger i ly". Første ledd (Vala) stammer fra gudenavnet Våle, som var Odins sønn. Han bodde hos sin far i Valaskjalf i Åsgård. Dermed tolkes skjalf i denne sammenheng som gudebolig.
Fra førkristen tid ble Valaskjalf beskrevet som bolig for norrøne guder. Det antydes at Valaskjold kan ha vært bosted for selve Odin, og gudediktet Grimnèsmål i den eldre Edda knytter flere guder til kjente gårder i samme område. Lenge før Borg ble grunnlagt av Olav Haraldsson i 1016, var området et økonomisk, administrativt, religiøst, kulturelt og politisk midtpunkt.
Tune kirke ble reist på 1000-tallet. Man vet ikke hvordan kristningen foregikk i Tune, men prestene måtte imidlertid ha bolig i nærheten av kirken, og valget falt på Valaskjold, som dermed ble Tune prestegård. Navnet Valaskjold gård ble brukt så sent som i 1786.
Foruten å være embetsbolig skulle gården gi underhold til presten og hans familie. Derfor var landbruket og inntektene fra underliggende jordegods helt nødvendig. Slik eiendom ble kalt prestebordgods. Ifølge Paul Huitfeldts Stiftsbok fra 1577 eide Tune prestebord parter i 41 gårder, og nesten halvparten av dem lå i Tune.
Presten fikk inntekter også fra annet hold. Han mottok for eksempel betaling for bønnehold, og tiende, som var en fast inntekt. Dessuten mottok han offer fra allmuen. Denne ble i 1733 oppgitt til 246 riksdaler. Presten hadde også krav på betaling for kirkelige handlinger som barnedåp, introduksjon (fra kvinner som hadde født barn, og ble ført inn i kirken mot betaling), konfirmasjon, trolovelser, vielser og begravelser. Dette var såkalte ”uvisse” inntekter og oppgis til 116 riksdaler. Helt opp på 1600-tallet fikk presten betaling i form av naturalia, som kunne være korn, smør, melk, kjøtt, brensel og andre varer. Samtidig hadde han mange utgifter, blant annet til lærer for sine barn, gårdsfolk og kjørekarer. Presten måtte derfor omsette en del av varene for å få penger til sine utlegg. På 1700-tallet ble penger et vanlig betalingsmiddel.
Prestegården var det åndelige midtpunkt, og var helt opp til nyere tid prestens arbeidsplass og hjem. Allmuen og presten skulle vedlikeholde hver sin del av bygningen. På 1700-tallet besto allmuens del av Rødstuen, Blåstuen, Storstuen, Bispekammeret, tre kjellere og bislag. Presten hadde ansvar for den østre delen av huset med sengekammer, studerkammer, barnekammer, kjøkken og spiskammer. Loftet var ovenpå, ”hvorpaa kan haves korn og videre fornødenhed”. Under bygningen lå fiskekjeller, vinkjeller og ølkjeller.
Hans Nielsen Hauge gikk i lære og fikk tilgang til det store biblioteket på Tune prestegård under sogneprest Gerhard Seeberg som tiltrådte i 1778. I konfirmasjonstiden var Hauge ofte på prestegården og besøkte Seeberg og hans rikholdige bibliotek. Her fikk han åndelig næring, og diskuterte teologiske spørsmål med presten. Hauges skolering og store kunnskaper kan forklares med den kontakt han hadde med Seeberg i ungdomstiden.
Tune prestegård var en sentral samlingsplass for Østfold-delegasjonen som ble valgt ut til forhandlingene på Eidsvoll i 1814. Et møte avholdt 21. mars 1814 dokumenterer at to av representantene var Wincent Stoltenberg og Major von Huitfeldt. Dette er forfedrene til dagens politikere Jens Stoltenberg og Anniken Huitfeldt.
Blant prester i nyere tid kan prost Thoralf Krogh fremheves. Han opptrådte modig og bestemt overfor den tyske okkupasjonsmakten. En av de siste dagene i juni 1940 observerte han at noen norske arbeidere gravde på prestegårdens grunn. Han ble kraftig provosert da han fikk vite at tyskerne ville bygge brakker. Han var en av de få som våget å protestere åpent mot makthaverne, men til ingen nytte. Vel 80 mål av prestegårdens beste jord ble tatt. Her ble det ført opp mange mannskapsbrakker, en sykebrakke, en stor kjøkkenbrakke, flere garasjebygninger, smie, verksted og en stor ridehall. Selv om tyskerne holdt til like i nabolaget, ble det på og rundt prestegården utført mer eller mindre organisert illegal virksomhet (motstandsbevegelse). I uthusene var det flere rom med ulike ”leietagere”. Her drev ”Bondelaget” med instruksjon i bruk av våpen, håndgranater, kart, tegninger med mer. Også Ørnepatruljen holdt til her med øvelser og opplæring, blant annet i sanitet.
I dag består Tune prestegård av en hovedbygning med en brutto grunnflate på 300 m². Det totale bruttoarealet på bygningen er 500 m². I Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge (SEFRAK) står det at østre del av hovedbygningen er fra ca. 1500, men bygget opp etter brann i 1740, slik at kun grunnmur har røtter tilbake til 1500-tallet. Bygningen ble ombygget/tilbygget i 1840 og 1923 og restaurert i 1975 og 2010.
Eiendommen består også av en sidebygning med brutto grunnflate på 190 m² bygget i 1855. Denne inneholder stall, bryggerrom, møtelokaler, kjøkken og 2 soverom. Sidebygningen rommer også en viktig historie, da denne blant annet ble benyttet som skole for 2 klasser på slutten av 1800-tallet. Dette var stedets (Lande) første skole.
I 2016/17 ble tunet på Prestegården komplettert ved gjenreisingen av hovedhuset fra Rabekk gård i Moss. Bygningen, fra 1820, ble testamentert, til Moss Ættehistorielag, fra enken, etter oberstløytnant A. Dennis Horn, Alfhild Bellin Horn. Det ble demontert i 2007 og siden lagret i påvente av at en egnet tomt ble funnet. Tune prestegård ble funnet verdig etter at Moss kommune avsto etter 7 års behandling. Rabekk har en grunnflate på 150 m² og vil bli drevet som en museumskafé som fremstår som fru Horn`s hjem.
Tomten på Prestegården er på hele ca. 7500 m² hvorav opparbeidet park på ca. 4 500 m². Eiendommen ligger på et fantastisk høydedrag med bred utsikt over Sarpsborg, Tune og omegn.
Ha ditt bryllup eller jubileum på gården der Odin bodde! I det norrøne diktet Grimnismål omtales Valaskjold gård, nåværende Tune Prestegård, som selveste Odins gård.
Med sin sentrale beliggenhet, tradisjonelle byggestil og historiske sus, er Tune Prestegård stedet å feire deg selv og dine kjære.
Tune Prestegård ligger sentralt plassert med kort vei til E6 rundt en times kjøring fra Oslo. Er du fra Follo, Drøbak, Oslo eller Moss kan våre lokaler være et flott alternativ for ditt arrangement.
Ta kontakt med oss i dag for leie av lokale.
Selskapslokale til leie for store eller små begivenheter. Her skal det samles folk til eventer som konserter, wine makers dinners, ølfestivaler og annet moro. I tillegg kan lokalet leies til seminarer, foredrag, og sosiale sammenkomster av alle slag.