Historikere omtaler stedet som et kulturhistorisk “kruttkammer”. Tidligere eiere la stor vekt på å restaurere hovedbygningen tilbake til det opprinnelige, samt anlegge hagen slik at bygningene fremkommer slik de fortjener.
Det å få anledning til å forvalte, utvikle og sikre en kulturhistorisk eiendom på nasjonalt nivå for fremtidige generasjoner, har vært en spennende reise, og den forsterkes ved at ærverdige Rabekk blir innlemmet i kulturarven her i Sarpsborg.
Vårt mål er at Tune prestegård igjen skal komme allmuen til nytte. Her kan selskapeligheter som jubileum, dåp, konfirmasjon og bryllup feires i rammer uten sidestykke. Minnestunder etter begravelser kan avholdes i verdige og passende omgivelser. Kurs, konferanser og seminar kan avvikles i uforstyrret atmosfære. Foreninger og organisasjoner kan avholde sine møter på historisk grunn. På Tune prestegård kan 130 personer samles til lag.
Fra førkristen tid ble Valaskjalf beskrevet som bolig for norrøne guder. Det antydes at Valaskjold kan ha vært bosted for selve Odin, og gudediktet Grimnèsmål i den eldre Edda knytter flere guder til kjente gårder i samme område. Lenge før Borg ble grunnlagt av Olav Haraldsson i 1016, var området et økonomisk, administrativt, religiøst, kulturelt og politisk midtpunkt.
Tune kirke ble reist på 1000-tallet. Man vet ikke hvordan kristningen foregikk i Tune, men prestene måtte imidlertid ha bolig i nærheten av kirken, og valget falt på Valaskjold, som dermed ble Tune prestegård. Navnet Valaskjold gård ble brukt så sent som i 1786.
Foruten å være embetsbolig skulle gården gi underhold til presten og hans familie. Derfor var landbruket og inntektene fra underliggende jordegods helt nødvendig. Slik eiendom ble kalt prestebordgods. Ifølge Paul Huitfeldts Stiftsbok fra 1577 eide Tune prestebord parter i 41 gårder, og nesten halvparten av dem lå i Tune.
Presten fikk inntekter også fra annet hold. Han mottok for eksempel betaling for bønnehold, og tiende, som var en fast inntekt. Dessuten mottok han offer fra allmuen. Denne ble i 1733 oppgitt til 246 riksdaler. Presten hadde også krav på betaling for kirkelige handlinger som barnedåp, introduksjon (fra kvinner som hadde født barn, og ble ført inn i kirken mot betaling), konfirmasjon, trolovelser, vielser og begravelser. Dette var såkalte ”uvisse” inntekter og oppgis til 116 riksdaler. Helt opp på 1600-tallet fikk presten betaling i form av naturalia, som kunne være korn, smør, melk, kjøtt, brensel og andre varer. Samtidig hadde han mange utgifter, blant annet til lærer for sine barn, gårdsfolk og kjørekarer. Presten måtte derfor omsette en del av varene for å få penger til sine utlegg. På 1700-tallet ble penger et vanlig betalingsmiddel.
Prestegården var det åndelige midtpunkt, og var helt opp til nyere tid prestens arbeidsplass og hjem. Allmuen og presten skulle vedlikeholde hver sin del av bygningen. På 1700-tallet besto allmuens del av Rødstuen, Blåstuen, Storstuen, Bispekammeret, tre kjellere og bislag. Presten hadde ansvar for den østre delen av huset med sengekammer, studerkammer, barnekammer, kjøkken og spiskammer. Loftet var ovenpå, ”hvorpaa kan haves korn og videre fornødenhed”. Under bygningen lå fiskekjeller, vinkjeller og ølkjeller.
Hans Nielsen Hauge gikk i lære og fikk tilgang til det store biblioteket på Tune prestegård under sogneprest Gerhard Seeberg som tiltrådte i 1778. I konfirmasjonstiden var Hauge ofte på prestegården og besøkte Seeberg og hans rikholdige bibliotek. Her fikk han åndelig næring, og diskuterte teologiske spørsmål med presten. Hauges skolering og store kunnskaper kan forklares med den kontakt han hadde med Seeberg i ungdomstiden.
Tune prestegård var en sentral samlingsplass for Østfold-delegasjonen som ble valgt ut til forhandlingene på Eidsvoll i 1814. Et møte avholdt 21. mars 1814 dokumenterer at to av representantene var Wincent Stoltenberg og Major von Huitfeldt. Dette er forfedrene til dagens politikere Jens Stoltenberg og Anniken Huitfeldt.
Blant prester i nyere tid kan prost Thoralf Krogh fremheves. Han opptrådte modig og bestemt overfor den tyske okkupasjonsmakten. En av de siste dagene i juni 1940 observerte han at noen norske arbeidere gravde på prestegårdens grunn. Han ble kraftig provosert da han fikk vite at tyskerne ville bygge brakker. Han var en av de få som våget å protestere åpent mot makthaverne, men til ingen nytte. Vel 80 mål av prestegårdens beste jord ble tatt. Her ble det ført opp mange mannskapsbrakker, en sykebrakke, en stor kjøkkenbrakke, flere garasjebygninger, smie, verksted og en stor ridehall. Selv om tyskerne holdt til like i nabolaget, ble det på og rundt prestegården utført mer eller mindre organisert illegal virksomhet (motstandsbevegelse). I uthusene var det flere rom med ulike ”leietagere”. Her drev ”Bondelaget” med instruksjon i bruk av våpen, håndgranater, kart, tegninger med mer. Også Ørnepatruljen holdt til her med øvelser og opplæring, blant annet i sanitet.
I dag består Tune prestegård av en hovedbygning med en brutto grunnflate på 300 m². Det totale bruttoarealet på bygningen er 500 m². I Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge (SEFRAK) står det at østre del av hovedbygningen er fra ca. 1500, men bygget opp etter brann i 1740, slik at kun grunnmur har røtter tilbake til 1500-tallet. Bygningen ble ombygget/tilbygget i 1840 og 1923 og restaurert i 1975 og 2010.
Eiendommen består også av en sidebygning med brutto grunnflate på 190 m² bygget i 1855. Denne inneholder stall, bryggerrom, møtelokaler, kjøkken og 2 soverom. Sidebygningen rommer også en viktig historie, da denne blant annet ble benyttet som skole for 2 klasser på slutten av 1800-tallet. Dette var stedets (Lande) første skole.
I 2016/17 ble tunet på Prestegården komplettert ved gjenreisingen av hovedhuset fra Rabekk gård i Moss. Bygningen, fra 1820, ble testamentert, til Moss Ættehistorielag, fra enken, etter oberstløytnant A. Dennis Horn, Alfhild Bellin Horn. Det ble demontert i 2007 og siden lagret i påvente av at en egnet tomt ble funnet. Tune prestegård ble funnet verdig etter at Moss kommune avsto etter 7 års behandling. Rabekk har en grunnflate på 150 m² og vil bli drevet som en museumskafé som fremstår som fru Horn`s hjem.
Tomten på Prestegården er på hele ca. 7500 m² hvorav opparbeidet park på ca. 4 500 m². Eiendommen ligger på et fantastisk høydedrag med bred utsikt over Sarpsborg, Tune og omegn.
Tune prestegård har betydd og betyr fortsatt mye for mange. Gården er et kulturminne av nasjonal verdi og et uttrykk for Norges historie. Historikere omtaler stedet som et kulturhistorisk “kruttkammer”. De siste årene Opplysningsvesenets fond (OFV) var eier av Tune prestegård, stod bygningene tomme og forfallet var kommet langt. OVF solgte eiendommen i 2010 og et entusiastisk par kjøpte gården og la stor vekt på å restaurere hovedbygningen tilbake til det opprinnelige, samt anlegge hagen slik at bygningene får skinne, slik de fortjener. Dagens eier, Sven Meyer kjøpte gården sammen med Mari Gran i mars 2021, han kjøpte ut Gran i februar 2023 og er stolt av å forvalte, utvikle og sikre en kulturhistorisk eiendom på nasjonalt nivå for fremtidige generasjoner. Jeg ser frem til å få «Rabekk Museumskafe» som et stamsted for store og små. Museumskafeen holder hus i 1. etasje i det gamle hovedhuset på Rabekk i Moss, som i 2017 ble innlemmet i kulturarven her i Sarpsborg. Videre vil jeg utvikle eiendommen ved å restaurere uthuset, som engang fungerte som skole. Jeg har jobbet med Fylkeskonservatoren og Sarpsborg kommune i 2 år med utforming av den nye låven, som erstatter den gamle låven som ble revet i 1960. Bygningen vil få 8 leiligheter med livsløpstandard og stedet vil bli et paradis for eldre.
Vårt mål er at Tune prestegård skal glede store og små. Her kan selskapeligheter som jubileum, dåp, konfirmasjon og bryllup feires i rammer uten sidestykke. Minnestunder etter begravelser kan avholdes i verdige og passende omgivelser. Kurs, konferanser og seminar kan avvikles i uforstyrret atmosfære. Foreninger og organisasjoner kan avholde sine møter på historisk grunn. På Tune prestegård kan 130 personer samles til lag. I tillegg åpnet vi «Museumskafeen» sommeren 2023 der man sitter i museet og spiser. Vi serverer enkle retter og vi har alle rettigheter. Om kvelden åpner baren med shuffleboard og dart.
Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen på nettstedet vårt og for personlig tilpasning av annonser. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler. Avvis alle cookies
Vi tar ditt personvern på alvor og har satt i verk nødvendige tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak for å beskytte dine personlige data. I denne personvernerklæringen vil vi informere deg om hvordan vi samler inn, bruker, oppbevarer og beskytter dine personlige data når du besøker vår nettside. Du kan finne vår organisasjonsnummer og kontaktinformasjon på vår kontaktside eller ved søk på domenet du nå besøker hos Norid.no eller whois.com, og videre søk på org.nr. i brreg.no.
Vi bruker cookies for å forbedre brukeropplevelsen, analysere trafikk og tilpasse annonsering. Noen cookies er nødvendige for at nettsiden skal fungere, mens andre brukes til analyse og markedsføring.
Første gang du besøker nettsiden, ber vi om ditt samtykke til bruk av ikke-nødvendige cookies. Du kan når som helst endre dine cookie-innstillinger via cookies knapp som står fast neders til venstre hjørne.
Vi samler inn og lagrer opplysninger som du gir oss gjennom vårt kontaktskjema, inkludert ditt navn, e-postadresse og annen kontaktinformasjon. I tillegg benytter vi oss av Google Fonts, Google Analytics, Google Site Kit og Facebook Pixel for å forbedre nettsiden vår, analysere trafikken og forstå effekten av annonsering på Facebook-plattformen. Vi kan også benytte sosiale medier og andre plattformer for markedsføring, noe som kan resultere i innsamling av din informasjon. Vi formidler ikke dine personopplysninger til tredjeparter eller bruker de i andre systemer om de ikke står beskrevet her, eller du har godkjent formidling ved innsending av skjema. Et eksempel er til en mailtjeneste hvor du på forhånd har godkjent å motta eposter eller har frivillig meldt deg på et nyhetsbrev.
Vi bruker tjenester fra Google for å spore og måle trafikken på nettsiden vår, dette betyr at Google kan få tilgang til dine personopplysninger. Hvordan Google forholder seg til ditt personvern kan du lese her.
Vi bruker dine personlige data til å svare på forespørsler du sender via vårt kontaktskjema, for å forbedre brukeropplevelsen på vår nettside og for å utføre analyse for å forbedre nettsiden vår. Dine data kan bli lagret så lenge det er hensiktsmessig, med mindre du ber om sletting. Opplysningene lagres på serverne til våre leverandører. Du kan kontakte oss for å få informasjon om hvilken leverandør vi bruker.
Vi har satt i verk nødvendige tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak for å beskytte dine personlige data mot uautorisert tilgang, endring, offentliggjøring eller ødeleggelse. Utover våre interne rutiner har også våre leverandører sine sikkerhetstiltak som du kan finne ut av ved å kontakte oss.
Du har rett til å be om innsyn i de personopplysningene vi behandler om deg og hvordan de behandles. Du kan også be om korreksjon, sletting og begrensninger i behandlingen av personopplysninger i henhold til personopplysningsloven. Hvis du mener at vi ikke overholder dine rettigheter i henhold til personopplysningsloven, har du rett til å klage til den aktuelle tilsynsmyndigheten. Dette gjøres ved å sende klage til Datatilsynet, du finner informasjon om hvordan kontakte Datatilsynet på Datatilsynet sine nettsider.
Vi følger Datatilsynets krav til GDPR, du finner info og dine rettigheter og våre plikter her.
Du har rett til å klage til Datatilsynet om vi ikke etterfølger gjeldende lover og regler.